Du er her: Forside / OfotbanenHistorie

Ofotbanen

Lengde:	Starter:	Ender:	Status:
42 km	Riksgrensen stasjon	Narvik stasjon	Operativ

Ofotbanen er den 42 kilometer lange jernbanestrekningen mellom Riksgrensen og Narvik. Målt i tonn, utgjør godstrafikken på Ofotbanen alene mer enn all annen godstrafikk på norske linjer til sammen.

Riksgrensen stasjon. Foto: Anders B. Wilse/Norsk Folkemuseum

De enorme malmforekomstene i Kiirunavaara og Luossavaara i Kiruna ble funnet allerede i årene mellom 1640 og 1650, men det ble ikke drevet utvinning før på 1800-tallet. Først ble det kun drevet utvinning i småskala, da eneste transportmetode for malmen var med rein. I 1878 ble gruveteknikken effektivisert og området ble mer interessant for storstilt gruvedrift. Det britiske selskapet The Northern of Europe Railway Company Ltd tilbød seg å bygge en jernbane fra Luleå til Viktoriahavn. Den norske regjeringen mottok søknaden om konsesjon våren 1882, men saken skapte stor bekymring hos norske forsvarsmyndigheter som frarådet byggingen. De var redde for at jernbanen ville gjøre det lettere for Russland å okkupere Nord-Norge og gi dem en forbindelse til isfri havn ved Atlanterhavet. Derfor ble det satt et krav fra forsvarsmyndighetene om at jernbanen måtte bygges med en annen sporvidde enn den russisk/finske og at den måtte konstrueres for hurtig ødeleggelse. Konsesjonen ble derfor innvilget 16. juni 1883 med krav om bygging av ei lengre bru som kunne sprenges. Denne er i dag kjent som Norddalsbrua. Regjeringen valgte å se bort ifra prinsippet om nasjonalt eierskap ettersom staten ikke påtok seg økonomiske forpliktelser. I tillegg ville jernbanen gi store gevinster i form av malmtransport og et marked for norske fiskeriprodukter i Sverige.

Konkurs
I 1889 gikk kapitalbeholdningen tom for det britiske selskapet som nå hadde byttet navn til The Swedish and Norwegian Railway Company Ltd. Da arbeidet ble stanset, hadde det blitt opparbeidet 23 kilometer banelegeme og lagt 8 kilometer med skinner. Den svenske staten kjøpte opp jernbanen på sin side vinteren 1891 og Stortinget kjøpte opp den norske delen i mai 1892. 31. juli 1896 ble det sendt inn en ny konsesjonssøknad til Stortinget for den norske delen ledet av ingeniør Ole W. Lund. Det svenske gruveselskapet Luossavarra-Kiirunavarra Aktiebolag (LKAB) sendte inn en tilsvarende søknad for den svenske delen til Riksdagen 17. august samme år. Hele jernbanen ble planlagt ferdigstilt innen utgangen av 1903. 15. juni 1898 ble det gjort et enstemmig stortingsvedtak om byggingen av Ofotbanen mellom Viktoriahavn og Riksgrensen.

Rombaksbotn
Innerst i Rombaksfjorden øst for Narvik ble Rombaksbotn anlagt som en by i løpet av anleggsperioden. Her bodde det hovedsakelig rallare som jobbet under ekstreme forhold i de stupbratte fjellene for å fullføre jernbanen, men andre virksomheter etablerte seg etter hvert som folketallet steg til 700 innbyggere. Byen var kanskje den eneste i landet uten kirke. I stedet hadde byen et eget bordell, for rallarne hadde nemlig godt med penger. Med sitt yrende folkeliv ble byen også preget av kriminalitet, noe som medførte et behov for eget fengsel. Flere av husene og forretningene ble etter anleggstiden flyttet til Viktoriahavn, stedet som etter hvert ble til byen Narvik. En modell av den gamle bebyggelsen i Rombaksbotn er i dag utstilt i Visit Narviks lokaler ved jernbanestasjonen.

Åpningen
Ofotbanen ble tatt i bruk for malmtransport høsten 1902 og offisielt åpnet 14. juli året etter av kong Oscar II av Sverige og Norge. Den sene åpningen skyldes at de øverste myndighetspersonene ikke ønsket å reise til Nord-Norge under mørketiden. Da Ofotbanen ble elektrifisert i 1923, fremstod strekningen som verdens nordligste elektrifiserte jernbane frem til Murmanskbanen ble modernisert i 2005. Bjørnfjell stasjon åpnet i 1925 og ble raskt en turistdestinasjon for skigåere.

Malmtrafikken
Det er malmtogene som utgjør mesteparten av trafikken på Ofotbanen i dag, men SJ har to daglige persontog mellom Narvik og Kiruna. I sommermånedene trafikkerer også Artic Train mellom Narvik og Riksgränsen holdeplass. 15,9 milloner tonn gods blir årlig transportert på Ofotbanen, mer enn all annen godstrafikk på jernbane i Norge til sammen. Malmtrafikken opereres i dag av LKABs datterselskap, LKAB Malmtrafik AB. Verdens sterkeste elektrifiserte lokomotiver benyttes for å trekke malmvognene som har opptil 30 tonns aksellast. Med opptil ti malmtog i døgnet, kreves det omfattende vedlikehold av jernbanen. Jernbaneverket har i perioden 2013 og frem til i dag bygget nye kryssingsspor og skiftet til sterkere sviller som er robuste nok til å takle den enorme belastningen fra malmtogene under bremsningen.