I 1908 startet gruveselskapet A/S Sydvaranger byggingen av Kirkenes–Bjørnevatnbanen, som skulle frakte jernmalm fra forekomstene på Bjørnevatn til separasjonsverket i Kirkenes. To år senere stod det 7,5 kilometer lange hovedsporet mellom endestasjonene ferdig i tillegg til et kilometer langt havnespor. 13. juli kjørte det første malmtoget på den normalsporede jernbanen.
Uoffisiell persontrafikk
I begynnelsen ble malmvognene trukket av damplokomotiver, men fra 1920 ble jernbanen elektrifisert med en strømførende skinne. Kirkenes–Bjørnevatnbanen hadde ingen offisiell persontrafikk, men passasjerer og gruveansatte kunne allikevel kjøre gratis med jernbanen når malmtogene førte konduktørvogn. I juni 1944 ble jernbanen ødelagt under krigen og all togtrafikk ble innstilt. Under gjenoppbyggningen ble Kirkenes–Bjørnevatnbanen utstyrt med tradisjonell kjøreledning. Persontrafikken startet opp igjen året etter og malmtogene i 1952. I 1950 ble persontrafikken avviklet.
Gjenåpning og nedleggelse
Fra 1955 ble det tatt i bruk diesellokomotiver på jernbanen og kjøreledningen ble demontert i perioden 1963–1964. I 1996 ble gruvedriften innstilt og året etter kjørte det siste malmtoget. Jernbanen gjenåpnet i 2009 etter at det australske selskapet Northern Iron Limited tok over gruvene. Som følge av dårlig lønnsomhet, ble gruvevirksomheten og jernbanetrafikken lagt ned i 2015.
Kilder
Erlends etapper
